I kamp med naturkreftene

I dag er det kaldt!!!! Jeg mener det er skikkelig kaldt, bikkjekaldt. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg kan nevnte ordet kaldt, men jeg brudet fått en medalje for det.
I morges titter jeg på gradestokken, noe som alltid er litt greit på morgentimen, for å vite hvor mange lag med stillongs man skal pakke seg inn i. -15 viser den, brrrrr. Her var det bare å pakke på seg, så jeg tar det jeg finner av gensere og lange underbukser og begynner lagvis på kle på meg. Til slutt kommer ytterjakka og det er så vidt jeg klarer å kneppe den igjen. Jeg tar en titt inn i stua for å si hade til min kjære samboer som holder på å le seg ihjel av meg. Jeg ser ut som en knallrød pingvin som skal til å trille ut i kulda.
Men det er bare å hoppe i det brise eller bære. Jeg kommer frem til togstajonen spengrød i tryne med tårere sprettende til alle kanter av den kalde vinden, egentlig var det vindstille, men jeg har jo superfart på sykkelen min og skaper min egen vind. Så jeg ser jo ut som Carola i en stormvind på veien nedover. Bortsett fra all maskaraen som har forflyttet seg fra øyenvippende ned til kinnene i lange striper og lekre flekker.
Jeg følte meg som Lars Monsen på tur, med snørret som fryser fast i nesa og istapper i barten. Jeg hadde tilog med polvotter på meg. POLVOTTER!!!! Her snakker vi fasion, men heller det en å måtte amputere fingrene for koldbrann.

Marianne + Lars=

Ser mange likheter her bl.a ryggsekken så vi begge er klare for tur. Og ingenting er som ei deilig bjørnefitte på hodet!